Enkelte trykkfeil er blitt rettet.De er endret i teksten med mouse-hover popups, og gis igjen på slutten av e-teksten.
14. TUSINDE
GYLDENDALSKE BOGHANDEL
KRISTIANIA OG KØBENHAVN
MDCCCCXVII
Copyright 1917
by Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag.
· . ·
Oversættelsesretten for Rusland forbeholdes.
KØBENHAVN — FORLAGSTRYKKERIET
Den lange, lange Sti over Myrene og ind i Skogene, hvem har trakket opden? Manden, Mennesket, den første som var her. Det var ingen Sti førham. Siden fulgte et og andet Dyr de svake Spor over Moer og Myrer oggjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden Lap at snuseStien op og gaa den naar han skulde fra Fjæld til Fjæld og se til sinRen. Slik blev Stien til gjennem den store Almenning som ingen eiet, detherreløse Land.
Manden kommer gaaende mot Nord. Han bærer en Sæk, den første Sæk, denindeholder Niste og nogen Redskaper. Manden er stærk og grov, han harrødt Jærnskjæg og smaa Ar i Ansigtet og paa Hænderne — disseSaartomter, har han faat dem i Arbeide eller i Strid? Han er kanskekommet fra Straf og vil skjule sig, han er kanske Filosof og søker Fred,men ialfald saa kommer han der, et Menneske midt i denne uhyre Ensomhet.Han gaar og gaar, det er stilt for Fugler og Dyr omkring ham, stundomtaler han et eller andet Ord med sig selv: Aaja Herregud! sier han. Naarhan kommer over6Myrene og til venlige Steder med en aapen Slette i Skogen sætter hanSækken ned og begynder at vandre omkring og undersøke Forholdene, efteren Stund kommer han tilbake, tar Sækken paa Ryggen og gaar igjen. Detvarer hele Dagen, han ser paa Solen hvad det lider, det blir Nat og hankaster sig paa sin Arm i Lyngen.
Om nogen Timer gaar han igjen, aaja Herregud! gaar igjen ret motNord, ser paa Solen hvad det lider, holder Maaltid paa en Leiv Fiatbrødog Gjeitost, drikker Vand i en Bæk og fortsætter sin Gang. Ogsaa denneDag gaar med til hans Vandring, for han maa undersøke saa mange venligeSteder i Skogen. Hvad gaar han efter? Efter Land, efter Jord? Han erkanske en Utvandrer fra Bygderne, han har Øinene med sig og speider,stundom stiger han op paa en Haug og speider. Nu synker Solen igjen.
Han gaar paa Vestsiden af et Dalføre med blandet Skog, her er ogsaaLøvskog og Græsbund, det rækker i Timer, det skumrer, men han hører etlite Sus av en Elv, og dette lille Sus opliver ham som noget levende. Dahan kommer op paa Høiden ser han Dalen i Halvmørke nedover og længst uteHimlen mot Sør. Han lægger sig.
Om Morgningen staar han foran et Landskap av Skog og Beitesmark, hanstiger ned, her er en grøn Li, han ser et Skimt av Elven langt nede ogen Hare som sætter over den i et Sprang. Manden nikker som om det justhøver at Elven ikke er bredere7end et Sprang. En rugende Rype slaar pludselig op ved hans Føtter oghvæser vildt imot ham, og Manden nikker igjen at her paa Stedet er Dyrog Fugler, det høver atter! Han vandrer i Blaabærlyng og Tyttebærlyng,i den syvtakkede Skogstjærne og i Smaabregner; naar han stanserhist og her og