Enkelte trykkfeil er blitt rettet.De er endret i teksten med mouse-hover popups, og gis igjen på slutten av e-teksten.
14. TUSINDE
GYLDENDALSKE BOGHANDEL
KRISTIANIA OG KØBENHAVN
MDCCCCXVII
Copyright 1917
by Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag.
· . ·
Oversættelsesretten for Rusland forbeholdes.
KØBENHAVN — FORLAGSTRYKKERIET
Sellanraa er ikke længer et øde Sted, her er syv Mennesker med smaat ogstort. Men i den korte Tid Slaatten stod paa kom det ogsaa en og andenFremmed, Folk som skulde se Slaamaskinen, Brede naturligvis somFørstemand, men ogsaa Aksel Strøm kom og Naboerne nedenfor helt ned tilBygden. Og fra andre Siden av Fjældet kom Oline. Hun varuforgjængelig.
Oline kom heller ikke denne Gang uten Nyheter fra sin Bygd, hun møttealdrig tom op: nu var Regnskapet hans Gammel-Sivert gjennemgaat og detfandtes ingen Formue efter ham! Intet!
Her knep Oline Munden sammen og saa fra den ene til den andre: Naa,gik det ikke et Suk gjennem Stuen? faldt ikke Taket ned? Eleseus var denførste som smilte: Hvorledes er det, heter ikke du efter han SivertMorbror? spør han dæmpet. — Lille-Sivert svarer like saa dæmpet:Jo. Men jeg forærte dig alt som faldt efter ham. — Hvormeget vardet? — Mellem fem og ti Tusen. — Daler? ropte Eleseuspludselig og hærmet efter Sivert.
Oline syntes vel ikke at Stunden var til at spøke6i, aa hun selv var blit saa snytt og endog ved Gammel-Sivert sin Kistehadde hun opbydd al sin seige Kraft og graatt Taarer. Eleseus visste joselv bedst hvad han hadde skrevet: saa og saa meget til Oline, enStøttestav i hendes Alderdom — hvor var Staven blit av? Lagt overet Knæ og brutt.
Stakkars Oline, hun kunde gjærne ha arvet litt, det vilde ha blit deteneste gyldne Glimt i hendes Liv! Hun var ikke forvænnet. Øvet i Ondt,javel, vant til at stride sig frem med Knep og Smaabedragerier fra Dagtil Dag, stærk alene ved at sprede Sladder, ved at gjøre sin Tungefrygtet, javel. Men intet vilde nu ha kunnet gjøre hende værre, en Arvmindst av alt. Hun hadde i hele sit Liv arbeidet, hadde født Børn oglært dem sine egne faa Haandgrep, tigget til dem, kanske ogsaa stjaalettil dem, men berget dem — en Mor i de smaa Forhold. Hendes Ævnervar ikke ringere end andre Politikeres Ævner, hun virket for sig ogsine, talte for Stunden og reddet sig, tjente hjem en Ost paa det, enHaandfuld Uld paa det, ogsaa hun kunde leve og dø i banal og uoprigtigSlagfærdighet. Oline — kanske Gammel-Sivert et Øieblik haddehusket hende som ung, som pen og rød, men nu er hun gammel og vanskapt,et Portræt av Ødelæggelsen, hun skulde været død. Hvor skal hun jordes?Hun har ikke sit eget Familjegravsted, hun blir sandelig sænket ned i enKirkegaard til lutter fremmede og ukjendte Benrester, der havner hun.Oline, født og død. Hun7var ung engang. En Arv til hende nu paa Faldrepet? Javel, et enestegyldent Glimt, og en Trælkvindes Hænder vilde ha foldet sig et Øieblik.Retfærdigheten vilde ha indhentet hende med sin sene Løn fordi hun taggtil sine Børn, kans